Bokmålsordboka
trø 1
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
trøe 3
substantiv intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trø | trøen | trøer | trøene |
| hunkjønn | ei/en trø | trøa | ||
| intetkjønn | et trø | trøet | trøatrøene | |
| et trøe | ||||
Opphav
norrønt trǫð; beslektet med trø (3Betydning og bruk
innhegnet jordstykke, seterkve