Bokmålsordboka
træl 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en træl | trælen | træler | trælene |
Opphav
trolig samme opprinnelse som trell (1Betydning og bruk
fortykket hudparti i håndflaten som skyldes gnissing
Eksempel
- arbeidshender med træler;
- ha træler i hendene etter all roingen