Bokmålsordboka
trolovelse, trulovelse
substantiv hankjønn
troloving, truloving
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trolovelse | trolovelsen | trolovelser | trolovelsene |
| en troloving | trolovingen | trolovinger | trolovingene | |
| en trulovelse | trulovelsen | trulovelser | trulovelsene | |
| en truloving | trulovingen | trulovinger | trulovingene | |
| hunkjønn | ei/en troloving | trolovinga | trolovinger | trolovingene |
| ei/en truloving | trulovinga | trulovinger | trulovingene | |
Opphav
av troloveBetydning og bruk
eldre betegnelse for forlovelse;
Eksempel
- presten var tilstede ved trolovelsen