Bokmålsordboka
trio
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en trio | trioen | trioer | trioene |
Opphav
italiensk; jamfør tri-Betydning og bruk
- musikkstykke for tre instrumenter;(mellom)del i menuett eller marsj (opprinnelig skrevet for tre instrumenter)
- gruppe på tre musikere
Eksempel
- en trio spilte til dans
- gruppe på tre personer
Eksempel
- i angrep har laget en fryktet trio