Bokmålsordboka
trille 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trille | trillen | triller | trillene |
| hunkjønn | ei/en trille | trilla | ||
Opphav
av trille (3Betydning og bruk
- gammeldags, firehjult vogn som blir trukket av hest
Eksempel
- kjøre i trille
- lett sportsvogn (1)
Eksempel
- barnet sov i trillen sin