Bokmålsordboka
trene 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trene | trener | trena | har trena | tren! |
| trenet | har trenet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trena + substantiv | trena + substantiv | den/det trena + substantiv | trena + substantiv | trenende |
| trenet + substantiv | trenet + substantiv | den/det trenede + substantiv | trenede + substantiv | |
| den/det trenete + substantiv | trenete + substantiv | |||
Opphav
norrønt tréna, av treenBetydning og bruk
bli treen, få konsistens som tre