Bokmålsordboka
trebein, treben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et trebein | trebeinet | trebein | trebeinatrebeinene |
| et treben | trebenet | treben | trebenatrebenene |
Betydning og bruk
Eksempel
- bordet var en glassplate på trebein
- om eldre forhold: beinprotese av tre