Bokmålsordboka
traversere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å traversere | traverserer | traverserte | har traversert | traverser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| traversert + substantiv | traversert + substantiv | den/det traverserte + substantiv | traverserte + substantiv | traverserende |
Opphav
gjennom fransk; fra senlatinBetydning og bruk
- gå på tvers, skrå over;ta seg framover en travers (3)
- i ridning: stille hesten i sidestilling ved overgang fra for eksempel galopp til trav eller gang