Bokmålsordboka
transitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en transitt | transitten | transitter | transittene |
Opphav
fra italiensk, av latin transire; se transitiv (2Betydning og bruk
transport av personer eller varer fra ett land til et annet gjennom et tredje