Bokmålsordboka
tran
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tran | tranen | traner | tranene |
| hunkjønn | ei/en tran | trana | ||
Opphav
lavtysk ‘dråpe’; samme opprinnelse som tysk Träne ‘tåre’Betydning og bruk
flytende, vitaminrikt fett utvunnet av fiskelever
Eksempel
- ta tran