Bokmålsordboka
trabelere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trabelere | trabelerer | trabelerte | har trabelert | trabeler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trabelert + substantiv | trabelert + substantiv | den/det trabelerte + substantiv | trabelerte + substantiv | trabelerende |
Opphav
uvisst opphav, kanskje beslektet med travelBetydning og bruk
traske, trave (fram og tilbake uten stans)