Bokmålsordboka
totalfrede
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å totalfrede | totalfreder | totalfreda | har totalfreda | totalfred! |
| totalfredet | har totalfredet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| totalfreda + substantiv | totalfreda + substantiv | den/det totalfreda + substantiv | totalfreda + substantiv | totalfredende |
| totalfredet + substantiv | totalfredet + substantiv | den/det totalfredede + substantiv | totalfredede + substantiv | |
| den/det totalfredete + substantiv | totalfredete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- vedta at et område, en dyre- eller planteart skal vernes mot alle inngrep;jamfør frede (1)
Eksempel
- de vil totalfrede hummeren i fjorden
- i overført betydning: unnta fra kritikk, nedskjæringer, oppsigelser eller lignende
Eksempel
- lederen er totalfredet i omstillingsprosessen