Bokmålsordboka
toppbrekk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et toppbrekk | toppbrekket | toppbrekk | toppbrekkatoppbrekkene |
Betydning og bruk
om trær: det at den øverste delen av stammen brekker på stående trær
Eksempel
- det var mye toppbrekk i skogen etter det siste snøfallet