Bokmålsordboka
tiøre
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tiøre | tiøren | tiører | tiørene |
Opphav
av øre (1Betydning og bruk
om eldre forhold: mynt som er verdt ti øre (2, 1);
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tiøre | tiøren | tiører | tiørene |