Bokmålsordboka
tingliggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tingliggjøre | tingliggjør | tingliggjorde | har tingliggjort | tingliggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tingliggjort + substantiv | tingliggjort + substantiv | den/det tingliggjorte + substantiv | tingliggjorte + substantiv | tingliggjørende |
Opphav
av ting (1Betydning og bruk
gjøre til eller anse som en ting;
behandle menneskelige egenskaper og mellommenneskelige forhold på samme måten som ting