Bokmålsordboka
timokrati
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et timokrati | timokratiet | timokratitimokratier | timokratiatimokratiene |
Opphav
fra gresk, av time ‘ære, formue’ og -kratiBetydning og bruk
styresett der borgernes formue avgjør hvilke retter og plikter de har