Bokmålsordboka
bismer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en bismer | bismeren | bismere | bismerne | 
Opphav
norrønt bismari; fra lavtyskBetydning og bruk
vekt (5) med vektstang som er utstyrt med krok eller vektskål og lodd (2, 1); 
jamfør bismerpund