Bokmålsordboka
tilstedeværende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilstedeværende | tilstedeværende | tilstedeværende | tilstedeværende |
Betydning og bruk
nærværende, som er til stede;
som substantiv:
Eksempel
- mange av de tilstedeværende protesterte høylytt