Bokmålsordboka
tilror
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tilror | tilroren | tilrorer | tilrorene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tilror | tilroren | tilrorer | tilrorene |