Bokmålsordboka
tilnærme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilnærme | tilnærmer | tilnærma | har tilnærma | tilnærm! |
| tilnærmet | har tilnærmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilnærma + substantiv | tilnærma + substantiv | den/det tilnærma + substantiv | tilnærma + substantiv | tilnærmende |
| tilnærmet + substantiv | tilnærmet + substantiv | den/det tilnærmede + substantiv | tilnærmede + substantiv | |
| den/det tilnærmete + substantiv | tilnærmete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- tilnærme segbevege seg i retning av;
komme nærmere noe eller noen- tilnærme seg problemet på en hensiktsmessig måte;
- de har tilnærmet seg hverandre