Bokmålsordboka
tilkjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilkjøre | tilkjører | tilkjørte | har tilkjørt | tilkjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilkjørt + substantiv | tilkjørt + substantiv | den/det tilkjørte + substantiv | tilkjørte + substantiv | tilkjørende |
Betydning og bruk
kjøre noe til et sted og levere det
Eksempel
- prisen er per sekk fritt tilkjørt
- brukt som adjektiv:
- tilkjørt bjørkeved