Bokmålsordboka
tiljevning, tiljamning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tiljamning | tiljamningen | tiljamninger | tiljamningene |
| en tiljevning | tiljevningen | tiljevninger | tiljevningene | |
| hunkjønn | ei/en tiljamning | tiljamninga | tiljamninger | tiljamningene |
| ei/en tiljevning | tiljevninga | tiljevninger | tiljevningene | |
Betydning og bruk
det å jevne til
Eksempel
- tiljevning av tomta