Bokmålsordboka
tilintetgjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilintetgjøre | tilintetgjør | tilintetgjorde | har tilintetgjort | tilintetgjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilintetgjort + substantiv | tilintetgjort + substantiv | den/det tilintetgjorte + substantiv | tilintetgjorte + substantiv | tilintetgjørende |