Bokmålsordboka
tilhogge, tilhugge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilhogge | tilhogger | tilhogdetilhogg | har tilhogd | tilhogg! |
| å tilhugge | tilhugger | tilhugdetilhugg | har tilhugd | tilhugg! |
| tilhugget | har tilhugget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilhogd + substantiv | tilhogd + substantiv | den/det tilhogde + substantiv | tilhogde + substantiv | tilhoggende |
| tilhugd + substantiv | tilhugd + substantiv | den/det tilhugde + substantiv | tilhugde + substantiv | tilhuggende |
| tilhugget + substantiv | tilhugget + substantiv | den/det tilhuggede + substantiv | tilhuggede + substantiv | |
| den/det tilhuggete + substantiv | tilhuggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
mest som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- en grovt tilhogd takbjelke