Bokmålsordboka
tilgift
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilgift | tilgiften | tilgifter | tilgiftene |
| hunkjønn | ei/en tilgift | tilgifta | ||
Opphav
etter lavtysk togift ‘tillegg’Betydning og bruk
- noe en får i tillegg til det som er avtalt eller forventet
Eksempel
- få noe i tilgift
- vare som gis bort eller selges billig mot at en kjøper andre varer for et visst beløp