Bokmålsordboka
tilflukt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilflukt | tilflukten | tilflukter | tilfluktene |
| hunkjønn | ei/en tilflukt | tilflukta | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- (det å flykte for å finne et) sted som gir beskyttelse
Eksempel
- ni personer har søkt tilflukt i konsulatet
- sted, person eller fenomen en søker trygghet, trøst eller hjelp fra
Eksempel
- Gud er vår tilflukt;
- hjemmet ble hennes tilflukt
Faste uttrykk
- ta tilflukt tiloppsøke for å finne trøst, ro eller lignende
- han tok sin tilflukt til brennevin