Bokmålsordboka
tilfartsvei, tilfartsveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tilfartsveg | tilfartsvegen | tilfartsveger | tilfartsvegene |
| en tilfartsvei | tilfartsveien | tilfartsveier | tilfartsveiene |
Betydning og bruk
vei som leder trafikk inn til et sted eller inn på en større vei;
jamfør innfartsvei
Eksempel
- planlegge en ny tilfartsvei inn til sentrum