Bokmålsordboka
tilfart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilfart | tilfarten | tilfarter | tilfartene |
| hunkjønn | ei/en tilfart | tilfarta | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- ta tilfart og hoppe