Bokmålsordboka
tildømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tildømme | tildømmer | tildømte | har tildømt | tildøm! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tildømt + substantiv | tildømt + substantiv | den/det tildømte + substantiv | tildømte + substantiv | tildømmende |
Betydning og bruk
la tilfalle ved dom;
Eksempel
- huset ble tildømt saksøkeren