Bokmålsordboka
tilbliving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tilbliving | tilblivingen | tilblivinger | tilblivingene |
hunkjønn | ei/en tilbliving | tilblivinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tilbliving | tilblivingen | tilblivinger | tilblivingene |
hunkjønn | ei/en tilbliving | tilblivinga |