Bokmålsordboka
tevle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tevle | tevler | tevla | har tevla | tevl!tevle! |
| tevlet | har tevlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tevla + substantiv | tevla + substantiv | den/det tevla + substantiv | tevla + substantiv | tevlende |
| tevlet + substantiv | tevlet + substantiv | den/det tevlede + substantiv | tevlede + substantiv | |
| den/det tevlete + substantiv | tevlete + substantiv | |||
Opphav
norrønt tefla ‘spille tavl’Betydning og bruk
delta i tevling, konkurrere
Eksempel
- tevle om kongepokalen