Bokmålsordboka
terrin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en terrin | terrinen | terriner | terrinene |
Opphav
fra fransk, av terre ‘jord, leire’, opprinnelig ‘leirkar’Betydning og bruk
stor bolle med lokk og hanker;
jamfør suppeterrin