Bokmålsordboka
terne 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en terne | ternen | terner | ternene |
| hunkjønn | ei/en terne | terna | ||
Opphav
norrønt þernaBetydning og bruk
fugl i underfamilien Sterninae i måkefamilien med langt, spisst nebb, spisse vinger og hale med kløft