Artikkelside

Bokmålsordboka

terminus

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en terminusterminusenterminiterminiene

Opphav

middelalderlatin ‘begrepsavgrensning, definisjon’; fra latin ‘grense’

Betydning og bruk

  1. tidspunkt som danner en grense

Faste uttrykk

  • terminus ad quem
    tidspunkt som noe regnes til
  • terminus ante quem, ante quem non
    tidspunkt som noe kommer, ikke kommer foran
  • terminus post quem, post quem non
    tidspunkt som noe kommer, ikke kommer etter