Bokmålsordboka
tentamen
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tentamen | tentamenen | tentamener | tentamenene |
Opphav
av latin temptamen ‘prøve, forsøk’Betydning og bruk
stor prøve (1, 2) som påvirker standpunktkarakteren i et skolefag;
til forskjell fra eksamen
Eksempel
- skriftlig tentamen