Bokmålsordboka
tennar, tenar
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tenar | tenaren | tenarer | tenarene |
en tennar | tennaren | tennarer | tennarene |
Opphav
norrønt þinarrBetydning og bruk
tett, hard ved på skjevvokste bartrær