Bokmålsordboka
temporal
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| temporal | temporalt | temporale | temporale |
Opphav
av latin tempus ‘tid’Betydning og bruk
- som har med tid å gjøre
- i språkvitenskap: som har med tempus å gjøre
- i anatomi: som hører til tinningene;jamfør temporallapp