Bokmålsordboka
tempelherre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tempelherre | tempelherren | tempelherrer | tempelherrene |
Opphav
fra tysk, av latin templarius; jamfør norrønt templari, templumbróðirBetydning og bruk
medlem av en geistlig ridderorden i middelalderen