Bokmålsordboka
tare
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tare | taren | tarer | tarene |
Opphav
norrønt þariBetydning og bruk
fellesbetegnelse på store brunalger som vokser dypere enn i fjæresonen;
jamfør tang (2, 2)