Bokmålsordboka
tara
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tara | taraen | taraer | taraene |
Opphav
gjennom tysk; fra arabisk tarhah ‘ting som er kastet bort’Betydning og bruk
vekt av innpakningen eller beholderen som en vare fraktes eller selges i