Bokmålsordboka
tannbein, tannben
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et tannbein | tannbeinet | tannbein | tannbeinatannbeinene |
et tannben | tannbenet | tannben | tannbenatannbenene |
Betydning og bruk
bein som utgjør den viktigste delen av en tann