Bokmålsordboka
tane 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tane | tanen | taner | tanene |
Opphav
norrønt þǫn ‘spile, fjøl til å strekke ut skinn på’Betydning og bruk
- redskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på
- fangstredskap, felle (1, 1) for dyr