Bokmålsordboka
tamburmajor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tamburmajor | tamburmajoren | tamburmajorer | tamburmajorene |
Betydning og bruk
fører for drillkorps (2), musikkorps eller buekorps
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tamburmajor | tamburmajoren | tamburmajorer | tamburmajorene |