Bokmålsordboka
taktere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å taktere | takterer | takterte | har taktert | takter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| taktert + substantiv | taktert + substantiv | den/det takterte + substantiv | takterte + substantiv | takterende |
Opphav
tysk; av takt (1Betydning og bruk
særlig om dirigent: slå en takt (1, 3)