Bokmålsordboka
taktere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å taktere | takterer | takterte | har taktert | takter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
taktert + substantiv | taktert + substantiv | den/det takterte + substantiv | takterte + substantiv | takterende |
Opphav
tysk; av takt (1Betydning og bruk
særlig om dirigent: slå en takt (1, 3)