Bokmålsordboka
taft
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en taft | taften | tafter | taftene |
| intetkjønn | et taft | taftet | taft | taftataftene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra fransk eller italiensk; opprinnelig fra persiskBetydning og bruk
glatt silkestoff vevd som lerret
Eksempel
- en kjole i taft