Bokmålsordboka
sørvegg, sydvegg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sørvegg | sørveggen | sørvegger | sørveggene |
| en sydvegg | sydveggen | sydvegger | sydveggene |
Betydning og bruk
vegg som vender mot sør (1, 1)
Eksempel
- sitte i sørveggen og sole seg