Bokmålsordboka
særeie
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et særeie | særeiet | særeier | særeiasæreiene |
Betydning og bruk
det at en (særlig ektefelle) eier noe utenom formuesfellesskap;
til forskjell fra felleseie
Eksempel
- ha særeie;
- være gift på særeie