Bokmålsordboka
sympatistreike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sympatistreike | sympatistreiker | sympatistreika | har sympatistreika | sympatistreik! |
| sympatistreiket | har sympatistreiket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sympatistreika + substantiv | sympatistreika + substantiv | den/det sympatistreika + substantiv | sympatistreika + substantiv | sympatistreikende |
| sympatistreiket + substantiv | sympatistreiket + substantiv | den/det sympatistreikede + substantiv | sympatistreikede + substantiv | |
| den/det sympatistreikete + substantiv | sympatistreikete + substantiv | |||
Betydning og bruk
streike (1) for å støtte andre som er i arbeidskonflikt