Bokmålsordboka
sviske
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sviske | svisken | svisker | sviskene |
| hunkjønn | ei/en sviske | sviska | ||
Opphav
fra lavtysk; opphavlig latin damascena (pruna) ‘Damaskus(plomme)'Betydning og bruk
- tørket plomme av arten Prunus domestica
Eksempel
- borte som en sviske – plutselig helt borte
- velkjent og iørefallende melodi
Eksempel
- spille noen svisker fra operettemusikken