Bokmålsordboka
svinkeærend
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et svinkeærend | svinkeærendet | svinkeærendsvinkeærender | svinkeærendasvinkeærendene |
Opphav
fra dansk svinke-; beslektet med svinge (2Betydning og bruk
snarvisitt, svipptur;
i overført betydning: digresjon, sidesprang